Tema for Diktardagar 2019 var fjellet. Her er ein skriftleg versjon av festtala mi, som handla om fjellengt, synssansen til folk og rein, barne-TV-karakteren Tullerud, om Hjerkinn og setra Vesllie. →
Det heiter seg at vi bruker dikotomiar – motsetningspar – til å kategorisere og å forstå verda rundt oss. Men er kvardagen vår verkeleg så svart-kvit og enkel? Er det lurt reint søleteknisk å bruke bordbrikker? →
Ville du helst hatt eit gjesteopphald i Teknisk Ukeblad eller i kvinneklubben The Wing i New York? →
Kvar januar spår vi trendande for det neste året. Som regel bruker alt på å slå til i →
Hei! Kan vi ikkje kaste ordet «ammetåka» på skraphaugen? →
Vi lurer litt på all denne entusiasmen, alt gnafset om å finne liv på andre planetar. Kva er det eigentleg folk ser for seg? →
Vi har tidlegare skrive om «låkpåsån» til Sigrid – eit fenomen som blant anna oppstår i flytteprosessar. Her kjem eit gjensyn. →
«I januar spådde vi at stygge genserar kom til å bli moderne i år. Allereie i mars kan det sjå ut som at tipset har slått til.» →
Den siste tida har det vorte populært med såkalla falske nyheiter. Det er praktisk å berre finne på →
Det er lett å tru at etablerte sanningar faktisk er sanne. Men nokre gonger kan det vera lurt å sjå ting opp ned for å utfordre sine eigne syn. I Innsida i Dag og Tid kan du lesa gode eksempel på dette. Kva skjer om bordbrikka og isskrapa byter plass? Visste du at det finst →