guri

Styret i La villreinen leva!

La villreinen leva!

Villrein

– Det er vår plikt å berge villreinen, seier Bjarte Hestdalen frå Vinje. Han er leiar i den nystifta organisasjonen La villreinen leva! Guri Sørumgård Botheim frå Lesja er nestleiar. La villreinen leva! er den første landsomfattande organisasjonen i sitt slag.

– Det er på høg tid at grasrota organiserer seg for å ta vare på den unike villreinen og leveområda hans. Gir du villreinen eit godt vern, tek du samtidig vare på mange andre artar i området, seier Bjarte Hestdalen.

Norge er det siste landet i Europa med vill fjellrein. Samtidig lyser faresignala: villreinen er på raudlista som nær trua, og tilstanden i seks av ti nasjonale villreinområde får karakteren «dårleg».

– Villreinen er dyret som har klatra så høgt det kan for å overleva, men som ikkje kjem høgare. Det tronar på toppen av fjella og er ikkje berre symbolet på vår naturarv, men eit barometer på heile økosystema, seier Hestdalen.

Vegar, kraftbyggingar, hytter, menneskeleg ferdsel splittar opp og sperrar for reinen i alle dei 24 fjellområda i Sør-Norge. Tidlegare kunne villreinen vandre fritt mellom mange av desse.

La villreinen leva! vil at reinen skal prioriterast først i alle saker som kan påverke dyra og leveområda. Kunnskapsgrunnlaget er solid og godt dokumentert over fleire tiår frå Norsk villreinsenter, Nina med fleire.

– Foreninga skal bruke utestemme og krevja plass rundt det politiske bordet for villreinfjella. Vi håpar mange vil følgje arbeidet vårt og engasjere seg for villreinen. Saman kan vi gjere ein stor forskjell, styreleiar Bjarte Hestdalen frå Vinje.

Følg La villreinen leva! på Facebook og på Instagram

Dette er styret i La villreinen leva:
Bjarte Hestdalen (leiar) Vinje, Guri Sørumgård Botheim (nestleiar), Dombås, Jon Bakke, Fana, Rigmor Solem, Vang i Valdres og Jan Øvregård, Røldal. Gro Heitkøtter, Otta, og Asle Øydvin, Eidfjord, er varamedlemmer.

Bjørnsonstipendet til Guri

Ymse, , , , ,

Guri Sørumgård Botheim fra Lesja mottar Bjørnsonstipendet 2024. Stipendet er på 30.000 kroner og skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til. Utdelingen skjer under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 4. september kl. 15.00. 


Guri Sørumgård Botheim (f. 1978) har tidligere gitt ut romanen Ramstein pensionat (skrevet sammen med søsteren Sigrid i 2009) og diktsamlingen Heime mellom istidene (2016). I fjor kom den kritikerroste romanen Høgfjellsmeldinga, og publikum fikk for alvor opp øynene for forfatteren fra Lesja.

– Eg er stolt over å få tildelt Bjørnsonstipendet, og eg er glad på vegner av romanen min, Høgfjellsmeldinga. Eg brukte over fem år på å skrive boka, og da ho var ferdig, innsåg eg at det var ein politisk roman, sier Botheim om tildelingen.

– Kva om Bjørnson hadde levd i dag? Da ville han hatt mange saker å engasjere seg i! Eg meiner at forfattarane har ei viktig rolle når det gjeld å finne ord og måtar å omtala dei store og komplekse menneskeskapte problema. Vi treng eit kvardagsspråk for kunna forstå og for å kunna kjenne engasjement.

Kjærlighet og villrein
I Høgfjellsmeldinga møter vi Ragna Svae som flytter til Hjerkinn for å jobbe som kommunikasjonsansvarlig ved Norsk Villreinsenter. Der skal hun skrive en utredning om villreinens utfordringer samtidig som hun baler med eget kjærlighetsliv.

– Høgfjellsmeldinga er både viktig, spennende, morsom og særdeles godt skrevet. Romanen utforsker kjærligheten mellom mennesker, men også relasjonen vår til natur og dyreliv. Villreinen i Guris hjemtrakter Dovrefjell har en viktig rolle i romanen, og forfatteren stiller spørsmål ved vår rett til å bygge ned naturen og ta fra dyra leveområdene sine, sier festivalsjef i Bjørnsonfestivalen Johild Kosberg Bredin.

– Med Høgfjellsmeldinga viser Guri Sørumgård Botheim frem en solid penn og en engasjerende fortellerstemme. Jeg håper Bjørnsonstipendet kan bidra til at flere oppdager bøkene hennes – og gi Botheim tid og rom til å utvikle forfatterskapet sitt videre. Erfaringsmessig peker Bjørnsonstipendet ut forfattere det er verdt å følge med på videre, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Guri Sørumgård Botheim har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU og har gått på Forfatterstudiet i Bø. Hun arbeider som rådgiver i Norsk Forfattersentrum.

Bjørnsonstipendet ble etablert i 1997, og deles ut av Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening og Bjørnsonfestivalen. Stipendet deles ut under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde, onsdag 4. september.

Tidligere mottakere av Bjørnsonstipendet: 

Guri Sørumgård Botheim føyer seg inn i en lang rekke av begavete stipendmottakere: Mazdak Shafieian (2023), Odd Eirik Sætre Færevåg (2022), Sandra Lillebø (2021), Ingvild Schade (2020), Maria Navarro Skaranger (2019), Therese Tungen (2018), Marianne Clementine Håheim (2017) Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O. Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997).

Reiny oppsummerer stortingsmeldinga om villrein

Villrein, , , , , , ,
Har du ennå ikkje lese Stortingsmelding 18 Ein forbetra tilstand for villrein? Reiny oppsummerer for deg!
LITT STRENGARE

Det er positivt med oppmerksomheita ei stortingsmelding gjev, og fint at meldinga har eit grundig kapittel om historia til villreinen. Sentrale utfordringar for villreinen er nedbygging og oppstykking av areala, og menneskeleg ferdsel. Stortingsmeldinga tek til orde for ei meir restriktiv haldning i saker som påverkar villreinen negativt. Blant anna blir det presentert eit viktig forslag om å greie ut moglegheita for å innføre ferdselsrestriksjonar ved behov.

ETTERKOMMARANE FÅR ANSVARET

Målet til regjeringa er å:

  • å stoppe den negative utviklinga i villreinområda innan 2030
  • å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområde innan 2050
  • å oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområde innan 2100

Dessverre er verkemidla og tiltaka i kapittel 8 neppe sterke nok til at desse måla kjem til å bli nådd. Det er fint med langsiktig tenking, men dess mindre ein gjer i starten av perioden, dess vanskelegare blir det å nå måla. Ansvaret blir i for stor grad overlate til tiltaksplanane for kvart enkelt villreinområde. Og til barna, barnebarna og oldebarna våre, som blir nøydd til å ordne opp.

SET IKKJE NED FOTEN

Stortingsmeldinga peiker på utbyggingar som ein stor trussel for villreinen. Likevel set ikkje stortingsmeldinga ned foten: «Ein høg terskel utelukkar ikkje at inngrep kan tillatast dersom tungtvegande samfunnsinteresser tilseier det» (s. 96).

Med andre ord: Raske pengar er stadig viktigare enn villreinen.

Det blir heile vegen brukt ord og vendingar som å «vidareføre», «bør gjennomgåast» og «auka tilrettelegging», det er mange oppfordringar og mykje snakk om rettleiing, her er ingen forbod eller absolutte grenser for kva som er greitt å foreta seg.

FRILUFTSORGANISASJONAR MED SPESIELL AVTALE

DNT har all grunn til å sprette sjampanjen. «Regjeringa ønskjer å bruke minst mogleg inngripande verkemiddel for å kanalisere ferdselen» (s. 101). Stortingsmeldinga har stor tru på tilrettelegging av ferdsel: «Regjeringa ønskjer å leggje til rette for at så mange som mogleg bruker norsk natur til friluftsliv, jakt, fiske, sanking og anna rekreasjon. Det blir derfor ikkje sett i verk generelle tiltak for direkte å redusere ferdsel til fots i villreinområda, men det skal vere auka tilrettelegging av meir villreinvennleg ferdsel» (s. 101).

Det blir òg vist til ei avtale: «Klima- og miljødepartementet har som ein del av meldingsarbeidet inngått eit samarbeid med sentrale friluftsorganisasjonar, mellom anna for å minimere kostnadene for organisasjonane» (s.108). Det står ikkje noko om kva slags avtale dette er og kven det involverer.

OPPSUMMERT

Alt i alt kan stortingsmeldinga oppsummerast slik:
«Jaja, vi får prøve å bli litt strengare da, men vi fortset nå eigentleg berre som før.»

Fjellseminar på Lesja

Villrein, , , , , , , , , , , , ,

BDMI – Bevar Dovrefjell mellom istidene inviterer til Fjellseminar på Lesja.

Onsdag 21. og torsdag 22. februar 2024
Tunstugu, Lesja bygdemuseum
Ope for alle. Gratis inngang.

På Litteraturhuset i Oslo 21. februar i fjor proklamerte BDMI villreinen som Noreg sitt nasjonaldyr. På dagen eitt år etter følgjer vi opp med «brainstorming» på Lesja. Onsdag 21. februar diskuterer vi utfordringar for villreinen og fjellområda. Korleis kan vi bidra til engasjement og løysingar? Torsdag 22. februar presenterer vi tre viktige fjellbøker.

Det skjer mykje på villreinarenaen for tida; tiltaksplanar i kjømda, stor mediamerksemd ikring grådyret og nye truslar i leveområda. Utbygging av hyttegrenda på Bjorli er tema på møtet og ordførar Mariann Skotte vil greie ut om planane for oss. I naboområdet Reinheimen er det store planar om vindkraftutbygging på Slådalen. Det er viktig at ein fylgjer godt med, er offensive og byggjer vidare på det viktige arbeidet BDMI har gjort og står for. Likeeins at ein ikkje gløymer utfordringane på Hjerkinn og i Torbudalen. Store kampar er også vunne – nemleg vern av Grøvu-vassdraget i Sunndal. I høve til 50-årsmarkeringa her er ei bok under arbeid. Den viser at det nyttar, når samhandlinga er god, at mange dreg i same retning – og at ein ikkje gjev opp. Men den ferske boka om Mardølaaksjonen av Marit Wadsten viser også at sjølv dette ikkje alltid er nok til å vinne fram. For reinen har diverre tapt store saker altfor ofte. Dette kjem også godt fram i boka «Kampen om Dovrefjell» av Svein og Yngvild Sæter. Romanen «Høgfjellsmeldinga» av Guri Sørumgård Botheim er ein ny type bidrag til reinen på Dovrefjell, som fangar mange fleire på to føter.

Korleis skal dei «nye vegane» våre sjå ut framover? Kanskje arbeidet må vera meir offensivt tiltaksretta og løysingsorientert? At vi må koma opp med fleire godt gjennomtenkte alternativ når vi blir konfrontert med inngripande planar i fjellet. Vi må også sjå og forstå behovet for verdiskaping i fjellbygdene våre.

Onsdag 21. februar, Tunstugu

Kl. 12.00 Opning ved Hans Erik Wold, leiar i BDMI.
Kl. 12.15 Innlegg ved Sverre Løvås: Tankar om hjartesaker for BDMI framover.
Kl. 12.45 Innlegg ved ordførar Mariann Skotte og plan- og miljørådgjevar Sigurd Alme, Lesja: Om utbyggingsplanen på Bjorli, tiltaksplanen og andre utfordringar i Lesja m.m.
Kl. 13.15 Spørsmål til ordføraren og plan- og miljørådgjevaren.
Kl. 14.00 Innlegg ved Guri Sørumgård Botheim: Engasjement for villreinfjella.
Kl. 14.30 Pause med kaffi og lokal naturvideo.
Kl. 15.30 Innlegg ved Per Jordhøy: Dovrefjell, kva no?
Kl. 16.15 Innlegg ved Svein Sæter: Dovrefjell som nasjonal identitet.
Kl. 17.00 Innlegg og avslutning ved Hans Erik Wold. Ordførarane i Lesja og Dovre signerer ratifikasjonsdokumentet om «Villreinen som Noreg sitt nasjonaldyr».

Torsdag 22. februar, Tunstugu

På dag to av fjellseminaret presenterer vi tre fjellbøker som handlar om naturverdiar og naturtap, respekt for naturen og engasjement.

Svein og Yngvild Sæter har skrive «Kampen om Dovrefjell. Europas siste intakte høgfjellsøkosystem». Dette er ei bok om dei umåtelege naturverdiane som finst på Dovrefjell og kva som truar denne skattkista. Kva kan og må gjerast?

Marit Wadsten har skrive «Mardøla 1970. Aksjonen som endra Norge». Boka fortel historia om verdas første miljøaksjon med bruk av ikkjevaldeleg sivil ulydigheit. Striden for Mardalsfossen vart tapt, men endra norsk politikk og gav inspirasjon og lærdom til ettertida.

Villreinen dannar bakteppe for handlinga i romanen «Høgfjellsmeldinga» av Guri Sørumgård Botheim. Hovudpersonen Ragna får seg arbeid ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho kastar seg inn i kampen for villreinen og tek alle middel i bruk.

Kl. 11.00 Tre viktige fjellbøker. Korleis kan dei brukast til å skapa engasjement?
Kl. 11.10 «Kampen om Dovrefjell» ved Svein Sæter.
Kl. 11.30 «Mardøla 1970» ved Marit Wadsten.
Kl. 11.50 «Høgfjellsmeldinga» ved Guri Sørumgård Botheim.
Kl. 12.10 Pause med kaffi.
Kl. 12.30 Debatt med forfattarane og salen: Korleis nå ut til politikarar og «folk flest»?
Kl. 13.30 Avslutning og oppsummering.

Foto av villrein: Per Jordhøy

Foto: Geir Tønset, Adresseavisen

Ein prislapp på villreinen?

Villrein, , , , , , , , , , , , , , ,

Villreinen kan gjeva oss nyttige perspektiv. Arten peiker ut nokre av dei største menneskeskapte problema i tida vår.

Kronikk av Guri Sørumgård Botheim, publisert i Adresseavisen.
Heile kronikken les du her: Adresseavisen 20.12.23

Villreinen dannar bakteppe for handlinga i romanen min, Høgfjellsmeldinga. Undervegs i skriveprosessen gjekk det opp for meg at mange har mindre kunnskap om villreinen enn eg trudde.

Kvifor er arten så viktig for oss? Om det ikkje hadde vore for villreinen, er det lite sannsynleg at eg hadde vore til og kanskje hadde heller ikkje du som les dette vore til. Da istida tok slutt, følgde vi etter villreinen. Reinen var ein stor del av kosthaldet, livsgrunnlaget og kulturen til forfedrene våre. Villreinen har gjeve oss livet.
(…)
Den vanskelege situasjonen til villreinen heng saman med korleis vi strukturerer samfunnet vårt. For å skaffe seg nok mat, treng reinen å bevege seg fritt over store areal. Etter kvart som vi har bygd ned meir og meir av naturen, med kraftindustri, vegar, idrettsanlegg, hus og hytter, så innskrenkar og stykkar vi opp leveområda til reinen, det gjeld både villreinen og tamreinen. For 100 år sidan var halvparten av landet vårt villmark. I dag har vi berre att 11,5 %.

Kva er verdiane våre? Er det firefelts motorvegar, oljepengar og vindmøller vi vil at etterkommarane våre skal arve frå oss? 
(…)
Vi trur at det vi driv på med er framsteg og utvikling – vi er heilt innsausa i den retorikken – men i realiteten bidreg vi til småe og store arealendringar. Vi høvlar bort naturen og byggjer vegar og hus. Det er lett å kjenne seg makteslaus i møte med utbyggingskreftene, for vi er jo i stor grad fanga av samfunnet vårt – både i infrastrukturen og i verdiane. Korleis i all verda kan vi kritisere velstandsutviklinga, velferdsstaten eller den nye, trygge motorvegen?

For to-tre generasjonar sidan kunne alle som budde i bygde-Norge å dyrke, hauste og konservere maten sin. Eg trur ettertida vil dømme oss hardt for måten vi på få generasjonar har rasert enorme naturområde og sloppe kunnskapen om skånsam hausting og konservering av mat rett ut av hendene våre.
(…)
Kor mykje det vil koste å ta vare på villreinen, er eigentleg irrelevant. Det vil uansett koste meir å miste han.

Høgfjellsmeldinga – nå som lydbok

Bøker, , , , , ,

Systrene Sigrid og Guri Sørumgård Botheim er aktuelle med eit nytt samarbeid. Sigrid har nemleg lese inn lydbokversjonen av romanen til Guri, Høgfjellsmeldinga (Forlaget Oktober 2023). Systrene har mange samarbeid bak seg. I 2009 gav dei ut romanen Ramstein pensionat. I ein tiårsperiode leverte dei humortekstar til Dag og Tid. Dei er òg kjente for performanceliknande opplesingar.

Måtte vera rett dialekt
Handlinga i Høgfjellsmeldinga er lagt til Hjerkinn på Dovrefjell. Hovudpersonen, Ragna, kjem frå Kjøremsgrende i Lesja. Det er mykje dialog i romanen, og Sigrid les replikkane til Ragna på dialekt. Resten av teksten blir lesen på nynorsk, med Lesja-dialekta lurande i tonefallet.

– Eg er utruleg glad for at Sigrid ville lesa inn lydboka, seier Guri. Det var viktig å bruke nokon med rett dialekt. Stadnamna MÅ lesast med lokal uttale! Sigrid var den beste til å gjera dette, også fordi ho skjønner boka utruleg godt og kan få fram dei ulike nyansane: det poetiske, det spennande, det indignerte, det satiriske og ikkje minst det humoristiske.

Lærerikt og veldig gøy
Sigrid las inn Høgfjellsmeldinga hjå Leirbålet lydproduksjon med lydteknikaren Roald Madland. Det tok 25 arbeidstimar å lesa inn den 8 timar lange lydboka. Sigrid har erfaring frå NRK radio, ho er utdanna musikar og litteraturvitar og arbeider til vanleg i Språkrådet. Dette var den fyrste lydbokinnlesinga hennar.

– Det er jo alltid litt skummelt å gjera ting ein ikkje har gjort før! Men Roald var veldig roleg og proff, så eg følte meg godt ivareteke frå start. Å lesa inn lydboka var intenst, lærerikt og veldig gøy.

– Kva var mest utfordrande med innlesinga?
– Det er mange karakterar i Høgfjellsmeldinga, og det var utfordrande å veksle mellom alle desse. Sjølv om eg ikkje varierer så mykje i stemmebruken mellom dei ulike karakterane, måtte eg ha ein idé inni meg om korleis dei ulike personane pratar og oppfører seg. Eg måtte føle dei inni meg. Det var òg utfordrande å lesa med god variasjon, både i tempo og i ulike stiluttrykk. Samtidig synest eg det var viktig å ikkje overdrive eller å gjera narr av karakterane.

Personalseminar og kontorhumor
– Har du endra syn på noko i romanen etter å ha lese heile høgt?
– Eg har fått opp augo for August. Tidlegare har eg tenkt at han har ei viktig birolle som sjef for Ragna og leiar av Villreinsenteret. Men personen August er også interessant. Han har spontane reaksjonar og eit språk det er godt å lesa høgt. Eg likar måten han brukar natur- og blomstermetaforar for å skildre ting og personar. Og så er han ein veldig god sjef for Ragna. Eg likar også Tundra, ho er ein av dei som gjev Ragna ein del motstand utan å vera ein fiende. Det er bra å ha ein jurist på laget!

– Det var også fleire kontorscener som eg og Roald måtte humre av i løpet av innlesinga. Det er mykje humoristisk jobbprat som det er lett å kjenne seg att i! Kven har vel ikkje vore på personalseminar for å diskutere visjonar og mål?

Meir om Høgfjellsmeldinga: her

Sigrid Sørumgård Botheim kjem frå Lesja og bur i Oslo. Ho er utdanna klassisk pianist, litteraturvitar og journalist og arbeider til dagleg som seniorrådgjevar i Norsk språkråd. Som barn spela Sigrid og systera Guri firehendig piano i lag, og har sidan hatt ei rekkje samarbeid. I 2009 gav Sigrid og Guri ut romanen Ramstein pensionat. I ein tiårsperiode leverte dei humortekstar til avisa Dag og Tid. Dei er kjente for performanceliknande framføringar. I 2013 var systrene festspeldiktarar ved Dei nynorske festspela saman med Lars Petter Sveen.

Bokomslag: Sigurd Brørs

Selfie på tråppa. Sigrid og Guri. Veslesyster og storesyster.
Høgfjellsmeldinga – lesevideo

Høgfjellsmeldinga – lesevideo

Videoar og musikk, , , , , , , , , , , ,
Lurer du på om Høgfjellsmeldinga er noko for deg?

I videoen høyrer du Guri lesa den fyrste sida i romanen. Hovudpersonen Ragna sit og et frukost åleine i leilegheita si i Trondheim. Så får ho auga på ei stillingsutlysing i avisa …

«Kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter avdeling Nord», står det i ein annonse i avisa. «Arbeidsstad: Hjerkinn.» Denne stillinga er på ingen måte meint for ho, Ragna skjønner det. Dei spør etter nokon med høgare utdanning innanfor naturvitskaplege fag, ho har ikkje riktig bakgrunn. Men så skin utlysinga rett i ansiktet hennar likevel.

Meir info om romanen finn du: her
Høgfjellsmeldinga, Guri Sørumgård Botheim | Roman, Forlaget Oktober 2023

Video og lyd: Sigurd Brørs
Tekst og lesing: Guri Sørumgård Botheim

Boksøg: Høgfjellsmeldinga

Ymse, , , ,

Vårsøghelga i Surnadal
Laurdag 27. mai kl. 13 | Surnadal kulturhus, Kammerset
Gratis inngang

Boksøg med Guri Sørumgård Botheim leia av Svein Sæter. I samarbeid med Møre og Romsdal forfattarlag. Musikalsk innslag ved Sigurd Brørs. Boksal og signering.

Kven har rett til å bruke fjellet og til kva? Spørsmålet er brennbart stoff i folkesjela. Guri Sørumgård Botheim og Svein Sæter har båe nyleg gjeve ut bøker inspirert av natur og konfliktar på Dovrefjell. Under Vårsøghelga møtest dei til samtale om romanen Høgfjellsmeldinga av Guri.

Lesjingen Guri er gift med surnadalingen Sigurd Brørs. Han har laga omslaget til romanen og komponert ein song med tekst frå boka. Sigurd er med på boksøgen og framfører songen «Fjell og vilje».

Om Høgfjellsmeldinga
Romanen Høgfjellsmeldinga er ein poetisk pageturner om naturrestaurering, kontorliv, radikale meiningar, kjærleik, hemn og usynlege drivkrefter.
Hovudpersonen i Høgfjellsmeldinga, Ragna Svae, får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv.
Men jobben viser seg å bli meir utfordrande enn ho hadde sett for seg. Hendingar i fortida blir kvervla opp. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning.

Meir om Høgfjellsmeldinga: Her

Om deltakarane
Guri Sørumgård Botheim kjem frå Lesja. I 2009 gav ho ut romanen Ramstein pensionat i lag med systera Sigrid. I 2016 gav ho ut Heime mellom istidene, ei diktsamling om kva det vil seia å kjenne seg heime. Den nye romanen Høgfjellsmeldinga vidarefører tema frå diktsamlinga, men knyter seg nærare eit dagsaktuelt konfliktstoff: Kven har rett til å bruke fjellet og til kva? Guri er utdanna litteraturvitar og arbeider som rådgjevar i Norsk Forfattersentrum. Ho flytta i 2021 frå Trondheim til Dombås i lag med mannen Sigurd Brørs. [Foto: Benedikte Skarvik]

Sigurd Brørs kjem frå Surnadal. På dagtid er han grafisk designar i trondheimsfirmaet Headspin. På kveldstid er han låtskrivar og musikar. Sigurd var i mange år primus motor i pop-banda Karl Barx og The Brørs i Trondheim. Han har blant anna gjeve ut CD-en «Pappa-pop». Sigurd har laga songen «Fjell og vilje», lydsporet til romanen Høgfjellsmeldinga. Sigurd har òg laga omslaget til boka. [Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland]

Svein Sæter er forfattar og journalist busett i Stangvik. Mange av bøkene hans har tema frå natur og historie. Han har ferdast i Dovrefjell og Sunndalsfjella sia barndommen, og har skrive mykje om denne store fjellheimen i aviser, tidsskrift og bøker. Sist haust gav han ut boka Kampen om Dovrefjell. Europas siste intakte høgfjellsøkosystem, i samarbeid med dottera Yngvild Sæter. I boka viser dei fram unike naturverdiar, som villreinen, og kva som truar desse verdiane.

Ny politikk for villrein: Kan skjønnlitteratur påverke?

Villrein, , , , , , , ,
Kan fiksjon bli til fakta?

Regjeringa ber om forslag til politikk for å betre tilstanden til villreinen i Noreg. Statsforvaltaren i Trøndelag samlar inn forslag til konkrete tiltak. Ragna Svae frå romanen Høgfjellsmeldinga har sendt inn forslaga sine både til regjeringa og statsforvaltaren. Kanskje nokre av Ragna sine tiltak kan gå i oppfylling? Som forfattar har eit ørlite håp om det!

Her er kopi av brevet:

Til regjeringa

Regjeringa ber om forslag til politikk for å betre tilstanden til villreinen i Noreg. Her følgjer fem forslag til tiltak for å ta vare på villreinen og høgfjellsnaturen. Tiltaka er formulert av romankarakteren Ragna Svae (publisert i romanen «Høgfjellsmeldinga», av Guri Sørumgård Botheim, Forlaget Oktober 2023, s. 329–330). Dovrefjell blir brukt som eksempel.

Tiltak:
1 | Krig og destabilitet i samfunnet er ein vesentleg miljøtrussel og kan få uana konsekvensar for naturen og dyrelivet. Styrka beredskap må frå dags dato definerast som eit tiltak for å ta vare på høgfjellsnaturen og annan sårbar natur. Samtidig må vi erkjenne at det å ta vare på fjellet og kunnskapen om skånsam hausting er sentralt for vår eiga matsikkerheit. Å revitalisere det norske småskala-landbruket er nødvendig for å ta vare på artsmangfaldet, hindre attgroing og sikre rein mat og natur.

2 | For å hindre utrydding av villreinen og andre artar må alle typar arealinngrep og arealendringar i fjellet opphøyre. Villreinområda må utvidast gjennom naturrestaurerande tiltak. Alle høgspentliner i villreinområde må fjernast på grunn av barriereeffekten dei har på reinen. For å reetablere villreintrekka mellom Dovrefjell–Knutshø og Dovrefjell–Rondane må ein enten fjerne E6 og jarnbane over Dovrefjell, eller så må det på utvalde strekningar byggjast ein miljøtunnel over infrastrukturen, eit torvtak som på sikt kan opne opp att trekkrutene til villreinen. Dette vil gjeva villreinen ein større aksjonsradius i kritiske omstende og styrkje overlevingsevna til villreinen i desse områda.

3 | Ljos- og støyforureining sjenerer både villreinen, anna dyreliv og menneska. Framleis er Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, saman med dei andre nasjonalparkane, område med lite ljosforureining. Lovverket må strammast til og praktiserast for å hegne om dette. Det er unødvendig å ha ljoskjelder som lyser heile natta på fjellet. Støy er problematisk i ein nasjonalpark, med konsekvensar det foreløpig ikkje er forska på. Fjellovergangar må nattestengjast. All type flytrafikk, sivil og militær, er uakseptabel over nasjonalparkar.

4 | Klimaendringane og utryddinga av artar strammar til alvoret. Varmare klima endrar vegetasjonen i fjellet, stressar dyrelivet og gjer det mindre motstandsdyktig. Staten må ta i bruk meir vidfemnande tiltak for å nå klimamåla. Norsk oljeutvinning må omgåande stoppast, og all flytrafikk må stengast ned fram til flyflåten er elektrifisert.

5 | For å redusere ferdselen i høgfjellsområda må det innførast strengare besøksreglar. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir stengt for alle andre enn innbyggjarane i kommunane rundt nasjonalparken (Oppdal, Folldal, Dovre, Lesja, Nesset og Sunndal). Folk som ynskjer å besøkje nasjonalparken, kan flytta til ein av kommunane, dette er god distriktspolitikk i praksis. Nasjonalparkane skal ikkje vera turistdestinasjonar. Sanering av turisthytter og merkte ruter er nødvendig. Turistforeininga si hytte på Snøheim skal rivast eller flyttast, og Snøheimvegen skal fjernast.

Som forfattar vil eg leggje til ein kommentar
Det som ser ut til å mangle, er ikkje kunnskap og evne til å gjera noko, men vilje. Det er behov for ei gjennomgripande haldningsendring hjå politikarar på alle nivå. Det er behov for å reetablere ein grunnleggjande respekt for naturen.

Ofte blir samfunnsøkonomi sett opp som ein motpol mot å ta vare på naturen og villreinen. Dette er ei feilslutning. Om ein tek vare på villreinen, tek ein òg vare på høgfjellsnaturen, og å ta vare på naturen vil – i eit langt perspektiv – utan tvil vera det (også samfunnsøkonomisk) riktige for menneskearten. Kor mykje det vil «koste» å ta vare på villreinen, er eigentleg irrelevant. Det vil uansett koste meir å miste han.

Vi menneske kom til landet i lag med villreinen, vi har ei samanvevd historie. Ragna Svae, hovudpersonen i romanen Høgfjellsmeldinga formulerer det slik:
«Villreinen har gjeve oss livet. Mistar vi villreinen, mistar vi oss sjølve. Døyr villreinen, er vi ikkje livet verdig.»

Eg håpar stortingsmeldinga vil føre til reelle politiske endringar.

Guri Sørumgård Botheim
Forfattar

– – –
Alle innsendte forslag:
Alle innsendte forslag til stortingsmeldinga finn du her (skroll heilt ned)
Alle innsendte forslag til statsforvaltaren i Trøndelag – Snøhetta villreinområde: her

Foto: Per Jordhøy

Ope folkemøte om villrein

Villrein, Ymse

Laurdag 6. mai kl. 15–17 2023
Lesja bygdemuseum, Tunstugu
Gratis inngang

Velkomen til eit triveleg folkemøte med villreinfagleg oppdatering og diskusjon!
Program
  • Knut Aastad Bråten spelar langeleik.
  • Innleiing ved Hans Erik Wold, leiar i Bevar Dovrefjell Mellom Istidene.
  • Dagleg leiar i Lesja fjellstyre, Elise Lyftingsmo oppdaterer oss på utfordringane for villreinen i Lesja.
  • Camilla Coldevin frå Nordveggen fortel om «Villreinarven» og formålet med prosjektet.
  • God tid til innspel og diskusjon.

Arrangør: Bevar Dovrefjell Mellom Istidene i samarbeid med Lesja fjellstyre og Villreinarven.

Tidlegare på dagen kan du få med deg:
Kl. 12.00: Bokslepp for romanen Høgfjellsmeldinga av Guri Sørumgård Botheim.
Program: her
Kl. 13.30–15.00: Kaffe og kaffemat. Utstillingane er opne:
Villreinjegarane kjem – Gudbrandsdalsmusea
Heitkøtter – Eit liv i norsk natur – Gudbrandsdalsmusea

Bakgrunn for folkemøtet:

I 2021 kom villreinen på Artsdatabankens raudliste. Nesten all den gjenlevande europeiske villreinen held til i sørnorske fjellområde. Noreg har difor eit internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Regjeringa har vedteke at det skal lagast ei stortingsmelding om villreinen. Kva skal til for at arten overlever?

Statsforvaltaren i Trøndelag arbeider i 2023 med ein tiltaksplan for villreinen i Snøhetta-området. Målet er å betre forholda til villreinen. Innspel kan meldast til til Statsforvaltaren. Meir info: Utkast til tiltaksplan for villrein | Statsforvalteren i Trøndelag

Villreinfoto: Per Jordhøy